Hva bør du egentlig velge: Rammeavtale eller enkeltoppdrag?

Når du scroller gjennom Doffin, vil du raskt merke at oppdragene grovt sett deles inn i to fantastiske muligheter: Rammeavtaler og enkeltoppdrag (tradisjonelle anbud). Hvilken av disse som er mest lukrativ for akkurat *din* bedrift, avhenger i stor grad av størrelse, kapasitet og hvor raskt du trenger inntekt.

Hva er egentlig en rammeavtale?

En rammeavtale er kommunens (eller statens) måte å skaffe seg en "fastlege" på. I stedet for å lyse ut et nytt anbud hver eneste gang et vindu knuser, et rør lekker eller en skolevegg må males, gjør de én stor konkurranse som dekker behovet for de neste årene (typisk 2 til 4 år).

• Langvarig sikkerhet: Du vet at du er førstevalget for kommunen.
• Mindre byråkrati per ordre: Når selve rammeavtalen er vunnet, er avropene (bestillingene) svært uformelle og krever minimalt med papirarbeid.
• Ingen volumsgaranti: En ulempe med rammeavtaler er at summen i anbudet kun er et *estimat*. Blir det ingen vannlekkasjer i år, får ikke rørleggeren noe oppdrag under avtalen akkurat dét året.

Enkeltoppdrag: Det sikre volumet

Et enkeltoppdrag (eller prosjektanbud) er for en helt konkret jobb. For eksempel: "Bygging av ny idrettshall i Storgata".

Fordelen her er krystallklar sikkerhet: Vinner du anbudet, er du garantert kontraktssummen forutsatt at du leverer. Det er ingen usikkerhet rundt om oppdraget "faktisk kommer". For nystartede bedrifter kan enkeltprosjekter ofte være enklere å kalkulere fordi risikoen er lavere og tidsrammen kortere enn 4 år.

Konklusjon: Hva gir mest penger i kassa?

For små håndverksbedrifter i vekstfasen (1-5 ansatte) bør den "hellige gral" være å kapre én til to lokale rammeavtaler. Dette gir bunnplanken og forutsigbarheten i driften. Fyll deretter opp ledig kapasitet ved å regne på de saftige enkeltoppdragene når ordreboken tillater det.